Hva er prosesseringsdifferansen?

På barneskolen lærte du om subtraksjon. Et tall minus et annet gir en differanse.

Du kan sette opp et tilsvarende regnestykke for matvarer.

Et ultraprosessert grovbrød kan for eksempel ha denne ingredienslisten:

Sammalt hvete, vann, sammalt rug, hvetegluten, salt, gjær, vegetabilsk emulgator (E472e, E471), dekstrose.

Et sammenlignbart grovbrød som er renvare kan se slik ut:

Sammalt hvete, vann, sammalt rug, salt, gjær.

Trekker vi ingrediensene i renvaren fra ingredienslisten til det første brødet, sitter vi igjen med:

Hvetegluten, vegetabilsk emulgator (E472e, E471), dekstrose.

Dette er prosesseringsdifferansen i eksemplet.

Ingrediensene som kan bli en del av prosesseringsdifferansen kan deles inn i tre hovedgrupper. Alle ingrediensene som markerer et produkt som ultraprosessert faller innunder en av disse.

Ja.

I noen produktkategorier er forskjellen stor. Brus og godteri kan bestå nesten utelukkende av ingredienser som ikke har noen direkte parallell i en enkel råvarebasert variant.

I andre produkter kan forskjellen være svært liten. Et brød eller en yoghurt kan være svært lik en renvare, men ha én ingrediens som gjør at produktet klassifiseres som ultraprosessert.

Derfor kan prosesseringsdifferansen være nyttig for å gjøre det mulig å diskutere hva som faktisk skiller produktene, heller enn å behandle alle spørsmål om ultraprosessering mot renvare som svart/hvitt.

Nei.

Prosesseringsdifferansen er først og fremst et verktøy for å forklare klassifisering og produktforskjeller. At en ingrediens er en NOVA 4-markør betyr ikke automatisk at ingrediensen isolert sett er farlig i mengden den brukes.

Poenget er at dette er ingrediensene som kommer i tillegg når en sammenlignbar renvare blir til et ultraprosessert produkt.

Begrepet gjør flere ting enklere:

• Det viser hvorfor to nesten identiske produkter kan få ulik NOVA-klassifisering.
• Det flytter diskusjonen fra produktnavnet til ingrediensene som faktisk skiller produktene.
• Det gjør det lettere å forstå at ikke alle ultraprosesserte produkter er like.
• Det synliggjør hvilke ingredienser som må vurderes nærmere når klassifiseringen er uklar.
• Det kan sette fokus på hvorfor produktene er tilsatt bestemte ingredienser.

For konkrete gråsoner bruker Renvare egne, dokumenterte tolkninger.

NOVA-klassifikasjonen beskriver ingredienser som er karakteristiske for ultraprosessert mat. Frifor har jobbet mye med å tolke hvordan NOVA burde appliseres på enkeltprodukter, og begrepet «prosesseringsdifferansen» er et av flere verktøy som har kommet ut av det og som gjør kommunikasjon om temaet enklere.

Prosesseringsdifferansen gjør det enklere å snakke om forskjellen mellom et produkt i NOVA sin gruppe 4 og en renvare.