Hva er kosmetiske tilsetningsstoffer?

Nei.

Tilsetningsstoffer kan ha mange forskjellige funksjoner. Noen brukes for å gjøre maten mer holdbar eller beskytte den mot mikroorganismer. Andre brukes for å endre sluttproduktets sanseegenskaper.

Det er denne siste gruppen som er de kosmetiske tilsetningsstoffene, og det er funksjonen tilsetningsstoffet har i det konkrete produktet som avgjør om det skal være en del av et produkts prosesseringsdifferanse.

Kosmetiske tilsetningsstoffer brukes for å påvirke hvordan vi oppfatter maten. De bidrar ikke først og fremst med næring eller holdbarhet, men med egenskaper som smak, farge, sødme, konsistens, tekstur eller utseende.

Typiske eksempler er fargestoffer, søtstoffer, smaksforsterkere, emulgatorer, fortykningsmidler, geleringsmidler og glansmidler. De kan brukes for å gjøre et produkt mer fristende, jevnere, søtere, blankere eller gi det en bestemt konsistens.

Det avgjørende er altså ikke bare hvilket stoff som finnes i ingredienslisten, men hvilken funksjon det har i produktet. Det er hensikten med tilsetningen som avgjør om den er kosmetisk.

For vanskelige tilfeller dokumenterer Renvare vurderingene på Tolkninger.

Ultraprosessert mat er ofte satt sammen av flere bearbeidede bestanddeler. Da blir det mulig å styre hver egenskap separat.

Smaken kan komme fra aromastoffer. Fargen kan justeres med fargestoffer. Konsistensen kan formes med emulgatorer, fortykningsmidler eller geleringsmidler. Sødmen kan justeres med søtstoffer.

I stedet for at egenskapene følger naturlig av råvarene, kan produktet konstrueres mot en ønsket smak, lukt, farge og tekstur.

Nei. Dette er en vanlig misforståelse.

Et E-nummer betyr at stoffet er godkjent som tilsetningsstoff i EU og Norge. Tilsetningsstoffer kan brukes til mange forskjellige formål, og ikke alle disse gjør maten ultraprosessert.

Et konserveringsmiddel kan for eksempel brukes for å hindre mikrobiell vekst og gjøre maten mer holdbar. Et produkt blir ikke automatisk ultraprosessert av den grunn. Nitritt (E249 og E250) er et eksempel på et omdiskutert tilsetningsstoff som kan brukes som konserveringsmiddel uten at dette i seg selv gjør produktet til NOVA 4.

Når et tilsetningsstoff derimot brukes kosmetisk – for eksempel for å endre farge, sødme, smak eller konsistens – er det karakteristisk for ultraprosessert mat.

Nei. Et kosmetisk tilsetningsstoff trenger ikke være kunstig eller syntetisk fremstilt.

Mange tilsetningsstoffer kommer opprinnelig fra råvarer i naturen.Karragenan (E407) utvinnes fra rødalger, karmin (E120) fremstilles fra insekter, og skjellakk (E904) kommer fra et stoff som produseres av skjoldlus. Andre tilsetningsstoffer, som aspartam (E951), fremstilles syntetisk.

Felles for dem som tilsetningsstoffer er at de brukes som avgrensede stoffer med en bestemt teknologisk funksjon. Om et stoff er «naturlig» eller «kunstig» forteller derfor ikke om det har en kosmetisk funksjon eller om maten er ultraprosessert.

Kosmetiske tilsetningsstoffer er én av tre ingrediensgrupper som brukes når vi vurderer et produkts prosesseringsdifferanse.

• kosmetiske tilsetningsstoffer
• ikke-kulinariske ingredienser
• rene aromastoffer

Gruppene beskriver ulike måter industrien kan tilføre egenskaper til et produkt som ikke bare følger av de vanlige råvarene og den kulinariske bearbeidingen.

Kosmetiske tilsetningsstoffer gjør dette gjennom definerte teknologiske funksjoner, som å gi farge, sødme eller en bestemt konsistens. Ikke-kulinariske ingredienser og aromastoffer gjør det på andre måter, men inngår i den samme vurderingen av hvor stor prosesseringsdifferansen mellom produktet og maten det forsøker å etterligne er.