Hva er ultraprosessert mat?

Vi mennesker har alltid prosessert maten vår. Vi har stekt, kokt, fermentert, røkt, tørket, syltet og saltet.

Disse metodene har gjort maten mer holdbar og gitt den nye smaker og bruksområder. Syrnet og koagulert melk har blitt til yoghurt og ost. Kål har blitt til surkål og kimchi, og kjøtt og fisk har blitt til spekeskinke, tørrfisk og rakfisk.

Prosessert mat er derfor ikke det samme som ultraprosessert mat.

Les mer om forskjellen på prosessert og ultraprosessert mat.

I 2009 introduserte den brasilianske ernæringsforskeren Carlos Monteiro og forskningsmiljøet rundt ham en klassifikasjon som senere fikk navnet NOVA.

NOVA deler mat inn i fire grupper etter omfanget og hensikten med den industrielle prosesseringen:

1. ubehandlet og minimalt prosessert mat
2. prosesserte kulinariske ingredienser
3. prosessert mat
4. ultraprosessert mat

Gruppe 4 skiller seg fra de tre første ved at produktene typisk er formulert ved hjelp av ingredienser og prosesser som hører hjemme i industriell matproduksjon.

Den praktiske metoden er å undersøke ingredienslisten.

Ingrediensene som markerer et produkt som ultraprosessert kan deles inn i tre hovedgrupper som til sammen utgjør produktets prosesseringsdifferanse.

Disse gruppene er:

Mange har forsøkt å gjøre klassifiseringen enkel med regler som:

«Mat du ikke kan lage hjemme.»
«Ingredienser med navn du ikke kan uttale.»
«Brød bakt på fabrikk.»
«Mat laget av ting du ikke har på kjøkkenet.»

Disse bommer dessverre ofte.

Et fabrikkbakt brød trenger ikke være ultraprosessert. Og selv om du kanskje ikke har askorbinsyre eller kalsiumpropionat i skapet hjemme, kan slike ingredienser brukes uten at produktet nødvendigvis havner i NOVA sin gruppe 4.

Nei. Ikke nødvendigvis.

Noen tilsetningsstoffer brukes for å gjøre maten mer holdbar eller trygg, og kan også brukes i mat som ikke er ultraprosessert. Andre tilsetningsstoffer brukes kosmetisk, for eksempel for å endre farge, tekstur, sødme eller andre sanseegenskaper.

Det betyr at du ikke kan klassifisere maten bare ved å se om den har E-stoffer på ingredienslisten.

Les mer om E-stoffer og ultraprosessert mat.

Ja. Dette er noe av det viktigste å forstå.

Alle sammensatte produktkategorier kan i prinsippet finnes i flere NOVA-grupper avhengig av hvordan produktet er laget og hva det inneholder. Brød, pølser, yoghurt, syltetøy og kjøttpålegg er gode eksempler.

Et brød laget av kun mel, vann, salt og gjær et renvare. Et tilsvarende brød tilsatt emulgator og fargestoff er ultraprosessert.

Se konkrete eksempler på ultraprosessert mat og tilsvarende renvarer.

Vi bruker ordet renvare om mat som ikke er ultraprosessert.

Det omfatter både råvarer og bearbeidede produkter i NOVA-gruppe 1–3.

Ordet ble utviklet fordi «ikke ultraprosessert» er både langt og knotete.

Les mer om ordet renvare her.

At en matvare er ultraprosessert betyr ikke automatisk at den er «usunn». Hva som er sunt eller usunt er høyst individuelt, og avhenger både av personlige behov, helheten i kostholdet og hva maten erstatter.

Det finnes ultraprosesserte produkter som inneholder mye av det vi ønsker å få i oss, som fiber, fullkorn eller protein. På samme måte finnes det renvarer som sukker, smør og salt, som vi ikke nødvendigvis bør spise store mengder av.

Det er altså en sammenheng mellom prosesseringsgrad og ernæringsmessig kvalitet, men ingen regel som gjør at hvert enkelt ultraprosessert produkt automatisk er usunt, eller at hver renvare automatisk er sunn. Prosesseringsgrad og sunnhet er ikke det samme.

Du har flere muligheter:

1. Se etter Renvare-merket på produktet. Er produktet Renvare-merket er det ikke ultraprosessert.
2. Les ingredienslisten og vurder varen etter NOVA-kriteriene.
3. Bruk Frifor, en app der du kan skanne eller søke opp matvarer og blant annet se informasjon om prosesseringsgrad.

Hvis du ønsker å forstå vurderingene selv, er kriteriene for Renvare-merket et godt sted å starte. For ingredienser og produkter som krever nærmere vurdering, se Tolkninger.